Symptomer på epilepsi hos hund slik gjenkjenner du anfallene

Epilepsi er en av de vanligste nevrologiske sykdommene hos hund, og forekomsten anslås til mellom 0,5 og 5 prosent avhengig av rase. Sykdommen kjennetegnes ved tilbakevendende krampeanfall uten annen påviselig årsak, og den kan ramme hunder i alle aldre. Noen raser har tydelig genetisk disposisjon, og oppdrettere bør være oppmerksomme på arvelighet i utvalgte linjer.

For hundeeiere er det viktig å vite hvordan et epileptisk anfall arter seg. Mange blir overrasket og skremt første gang de ser hunden krampe, og reaksjonen kan bli kaotisk uten forberedelse. Ved å lære seg de typiske tegnene kan man skille anfall fra andre tilstander som synkope, hjertesykdom eller forgiftning.

Selve anfallet styres av unormal elektrisk aktivitet i hjernen, men det er ikke lett å se hva som skjer inne i kroppen. Det du som eier ser er de ytre uttrykkene: bevegelser, bevissthet, pust og muskelspenninger. Disse ytre tegnene danner grunnlaget for å klassifisere anfallene.

En grundig klinisk undersøkelse er nødvendig for å utelukke andre årsaker som lever- eller nyresykdom, hjernesvulst, infeksjon eller forgiftning. Først når slike sekundære årsaker er utelukket, kan man stille diagnosen idiopatisk epilepsi, som er den vanligste formen.

Typiske anfallsmønstre og ytre tegn

Et generalisert tonisk-klonisk anfall er det de fleste forbinder med epilepsi. Hunden faller om, blir stiv i kroppen i den toniske fasen og får deretter rytmiske rykninger i bein og kjeve. Øynene kan være åpne og glaserte, og mange hunder mister bevisstheten fullstendig. Under krampefasen kan hunden pese, sikle eller miste kontroll over blære og tarm.

Ikke alle anfall er like dramatiske. Noen hunder får absenslignende anfall der de stopper opp, stirrer tomt ut i luften og virker fraværende i noen sekunder. Andre viser subtile ansiktsrykninger eller små muskelsammentrekninger i en pote, og disse fokale anfallene kan være lette å overse.

Før krampefasen opptrer ofte en forvarselsfase kalt aura. Hunden kan bli urolig, klengete eller trekke seg tilbake. Noen mister appetitten kort tid før anfallet, mens andre begynner å sikle eller lage uvanlige lyder. Denne fasen varer fra sekunder til timer.

Faser i et epileptisk anfall

Prodrøm eller forvarsel er den fasen mange eiere overser fordi den er kort. Hunden kan virke rastløs, søke kontakt eller isolere seg, og denne fasen er vanskelig å dokumentere uten videoopptak. Det er likevel nyttig for veterinæren å vite om den forekommer.

Selve ictus er anfallets hovedfase med dramatisk muskelaktivitet, tap av bevissthet og ufrivillige bevegelser. Fasen varer som regel fra sekunder til et par minutter, og hvis den varer over fem minutter regnes det som en nødsituasjon. Hold deg unna hundens munn for å unngå å bli bitt.

Postiktalfasen er restitusjonen etter anfallet. Hunden virker ofte desorientert, trøtt og ustabil på bena, og mange eiere beskriver en hund som ikke helt er til stede. Noen har midlertidig blindhet eller ustø gange, mens andre vandrer rundt uten tydelig retning.

Klyngeanfall innebærer at hunden får flere anfall innen kort tid, men kommer tilbake til normal tilstand mellom dem. Hvis hunden ikke gjenvinner bevisstheten, eller anfallene varer svært lenge, kalles det status epilepticus, en livstruende tilstand som krever øyeblikkelig veterinærbehandling.

Atypiske og fokale anfall

Fokale anfall starter i en bestemt del av hjernen og kan gi svært ulike symptomer. Noen får bare rykninger i ansiktet eller i én pote, mens andre får sensoriske opplevelser som gjør at de klør seg voldsomt eller biter i luften. Disse anfallene kan ligne tvangsadferd, og eiere kan tro at hunden har et atferdsproblem.

Psykomotoriske anfall er en undergruppe der hunden utfører repeterende, formålsløse handlinger. Den kan løpe i sirkler, jage halen, bjeffe på ingenting eller gjemme seg under møbler uten grunn. Disse anfallene varer ofte i flere minutter, men kan stoppe like brått som de startet.

Refleksanfall utløses av spesifikke sanseinntrykk som blinkende lys, høye lyder eller stress, og er godt dokumentert hos enkelte raser. Noen hunder får anfall bare i bestemte situasjoner, som under bilkjøring eller ved veterinærbesøk. Identifisering av triggere kan være avgjørende for å forebygge anfall.

Hva du bør gjøre under og etter et anfall

Det viktigste under selve anfallet er å holde seg rolig og sørge for at hunden ikke skader seg. Fjern møbler som kan gi støtskader, slå av sterke lys og demp støy fra radio eller TV. Unngå å legge hendene nær munnen, fordi hunden ikke har kontroll over tyggemuskulaturen og kan bite kraftig.

Noter tidspunkt for start og slutt, og observer hva som skjer i hver fase. Hvilke bevegelser ser du, hvilken side av kroppen er mest berørt, og er det sikling eller vannlating? Etter anfallet kan du filme den postiktale fasen, og slike opplysninger er gull verdt for veterinæren.

Etter at hunden har kommet til seg selv, tilbyr du ro og vann i små mengder. Unngå mating før hunden virker helt normal igjen, og la den hvile i et stille rom. Kontakt veterinæren etter første anfall, og spesielt dersom anfallet varte lenge eller kom i klynge.

Hvis du reiser med hunden din eller vurderer å flytte til utlandet med et dyr som trenger jevnlig medisinering, er det lurt å sette seg inn i lokale helseordninger på forhånd. Erfaringer med helsehjelp for utlendinger kan illustrere hvordan man navigerer i ukjente helsesystemer.

Diagnostisering og behandling

Diagnosen stilles på bakgrunn av sykehistorie, klinisk undersøkelse og gjerne blodprøver for å utelukke andre årsaker. MR eller CT kan være aktuelt når veterinæren mistenker strukturelle forandringer i hjernen. Cerebrospinalvæskeanalyse er et supplement som kan avdekke infeksjoner eller betennelser.

Behandlingen er som regel livslang og baseres på antiepileptika som fenobarbital, kaliumbromid eller imepitoin. Valg av preparat avhenger av hundens alder, vekt, leverfunksjon og bivirkningsprofil, og mange hunder responderer godt og kan leve et normalt liv.

Et liv med epilepsi krever tett oppfølging, men med riktig behandling kan de fleste hunder leve aktive liv. Det viktigste du kan gjøre er å lære deg å gjenkjenne symptomene, dokumentere anfallene og samarbeide tett med en erfaren veterinær over tid. På NettDyrlegen finner du også tannsjekk for hester og andre nyttige råd for flere dyrearter.

Skriv ned dato, klokkeslett, varighet og type anfall i en egen dagbok hver gang hunden din får et anfall, og ta med denne loggen ved neste veterinærbesøk.