Når bør du ta hesten til dyrlege for tannsjekk?

God tannhelse er avgjørende for at hesten skal kunne tygge fôret ordentlig, holde riktig hold og fungere godt under ridning eller kjøring. Tannproblemer utvikler seg ofte gradvis, og mange hester viser få tydelige tegn før smertene blir betydelige.

En rutinemessig undersøkelse hos hestekyndig veterinær kan derfor avdekke skarpe emaljekanter, ulvetenner, løse tenner, fôransamlinger og andre forandringer før de påvirker dyrevelferden. Hvor ofte hesten bør undersøkes, avhenger blant annet av alder, tannstilling, fôring og tidligere problemer.

Tegn på at hesten kan ha tannproblemer

Endret tyggeadferd er et vanlig varselsignal. Hesten kan begynne å slippe ut fôr, tygge saktere, lage store fôrballer av høy eller få problemer med å spise grovfôr. Våt pels eller fôrrester rundt munnen kan også tyde på at den ikke klarer å tygge og svelge normalt.

Under ridning kan tannverk vise seg som motstand mot bittet, hodekasting, vansker med å bøye seg eller plutselig uro. Noen hester blir tunge i hånden, stopper uventet eller reagerer ved tømming av tøylene. Slike symptomer skyldes ikke alltid tennene, men en tannundersøkelse bør inngå i utredningen.

Dårlig ånde, hevelse i ansiktet, neseflod fra bare én nesebor, vekttap eller blod i munnen krever særlig oppmerksomhet. En tann som er brukket eller en infeksjon rundt tannroten, kan gi ganske diskrete symptomer i starten. Ved tydelig smerte, manglende matlyst eller problemer med å svelge bør veterinær kontaktes raskt.

Hvor ofte hesten bør undersøkes

Føll og unghester har et tannsett i utvikling med mange melketenner som skal felles. Den første kontrollen kan gjerne gjøres i løpet av det første leveåret, spesielt før innridning. Hos unge hester kan veterinæren oppdage bittfeil, unormalt tannskifte eller tenner som skaper problemer når hesten begynner å bruke bitt.

For de fleste voksne hester er en årlig tannsjekk et godt utgangspunkt. Enkelte trenger kontroll hver sjette måned, særlig dersom de har skjeve tenner, tidligere tannbehandling, trange mellomrom eller tendens til fôrpakking. Hester som tygger dårlig, har hatt kolikk som kan knyttes til fôropptak, eller stadig går ned i vekt, bør vurderes uavhengig av når forrige kontroll ble utført.

Eldre hester bør ofte undersøkes minst én gang i året. Når flere tenner mangler eller slitasjen blir ujevn, kan hesten få vansker med å bearbeide grovfôr. Da kan veterinæren også gi råd om oppbløtt fôr, alternative grovfôrkilder og hvordan hesten kan holde riktig hold.

Hva skjer under en tannundersøkelse

Veterinæren begynner vanligvis med å vurdere hestens allmenntilstand, muskulatur, hold og spisevaner. Deretter undersøkes hode, kjeve og munnhule. En munnsperre og godt lys gjør det mulig å se jekslene bedre enn ved en rask titt i hestens munn hjemme.

Mange hester trenger beroligende medisin for at undersøkelsen skal bli trygg og grundig. Veterinæren kan da kjenne etter skarpe kanter, lommer mellom tennene, løse tenner og smertefulle områder. Ved mistanke om dypere sykdom kan røntgen eller annen bildediagnostikk bli nødvendig.

Tannrasping skal ikke gjøres rutinemessig uten at det finnes et konkret behov. For mye sliping kan skade emaljen, blottlegge følsomt vev eller gjøre det vanskeligere for hesten å tygge. Spør alltid hva som skal korrigeres, hvor omfattende behandlingen er, og hvordan hesten bør følges opp etterpå. Ved spørsmål om beroligende eller andre preparater bør du følge veterinærens råd og bruke kvalitetssikrede legemiddelressurser.

Når tannproblemer blir akutte

En knekt tann, kraftig hevelse eller puss fra munnen bør vurderes av veterinær så snart som mulig. Det samme gjelder dersom hesten slutter å spise, får feber eller ikke klarer å tygge. Infeksjoner i tannrøtter eller bihuler kan utvikle seg videre uten behandling og gi både smerter og redusert allmenntilstand.

Neseflod fra én side kan være et tegn på sykdom i en tann eller bihule, særlig hvis sekretet lukter vondt. Hevelse under øyet eller langs kjeven er også grunn til å ringe veterinæren. Ikke forsøk å trekke en tann eller file bort en skade selv, siden feil behandling kan forverre tilstanden.

Symptomer fra munnen kan ligne på andre sykdommer. Hoste, neseflod eller redusert appetitt kan for eksempel ha flere årsaker, slik det også gjelder hos andre dyrearter. Informasjon om andre luftveisproblemer, som i artikkelen om luftveisinfeksjon hos skilpadder, kan være interessant for dyreeiere, men kan ikke brukes til å stille diagnose på hest.

Forberedelse og oppfølging etter kontrollen

Før besøket er det nyttig å notere når du først la merke til endringen, om hesten tygger på begge sider, og om den reagerer på bitt eller bestemte typer fôr. Sørg for at veterinæren får vite om tidligere tannbehandling, medisiner og eventuelle problemer med kolikk, vekttap eller ridning.

Etter en undersøkelse med beroligende medisin må hesten vanligvis overvåkes til den er våken og stødig. Veterinæren gir beskjed om når den kan spise og drikke igjen. Følg rådene om mykere fôr, kontroll eller ny behandling, og kontakt klinikken dersom hesten fortsatt virker smertepåvirket eller ikke vil spise.

Ved usikre symptomer kan du bruke veterinærforumet til å lese faglige svar og erfaringer, men en hest med smerter trenger en fysisk undersøkelse. Det tryggeste neste steget er å bestille en tannkontroll hos en veterinær med erfaring i hest dersom det er mer enn ett år siden sist, eller tidligere hvis hesten viser noen av varselsignalene.