Slik lærer du papegøyen å skripe mindre
Papegøyer lever i flokk og bruker stemmen hele dagen. Lyden er ikke et tegn på at noe er galt, men et middel for å holde kontakt med flokken. Når en fugl sitter alene i buret og skriker fordi den vil ha deg tilbake, er det altså ikke misvarianter du retter opp, men normal atferd du kan forme.
Utfordringen er at skriket ofte fungerer nettopp fordi det virker. Eneste gang du går til fuglen, gir den kos eller kjeft, eller skriker tilbake, har du belønnet skriket. Derfor går de fleste forsøk på å dempe lydene galt: du skriker «hold deg», og fuglen hører en stemme fra en kjent person og fortsetter.
Det som virker, er å endre sammenhengen mellom lyd og konsekvens. Skrik skal ikke gi noe som er interessant, og det du gjenkjennes av som ro skal gi noe som er verdt å få. Dette krever tålmodighet, samme framgangsmåte hver dag og en fugl som er mett, soveløs og aktiv.
Fuglen trenger også trening for å gjøre noe annet enn å skrike i de øyeblikkene den pleier å skrike. Her ser vi på hva de ulike lydene betyr, hvilke feil som forsterker skriket, hvordan du lærer et signal for ro, og når det lønner seg å spørre en dyrlege.
Hvorfor papegøyen skriker
Det finnes flere grunner til at en papegøye skriker, og de har ulik opprinnelse. Noen lyder er sosiale og forventede: morgen- og kveldsropet er tradisjon hos mange arter, særlig hos kakadu og afrikansk gråpapegøye. Andre lyder kommer av stress, smerte eller forstyrrelser i omgivelsene.
Hos den tamme papegøyen blir skriket ofte en metode for å få kontakt med mennesker. Har den lært at skrik gir deg oppmerksomhet, bruker den denne strategien hver gang den vil ha selskap, leke eller mat.
En tredje årsak er opphopning av energi. En fugl som har fått for lite aktivitet, for lite mataktivitet og for lite tid utenfor buret, har lite annet å gjøre enn å skrike. Miljøet påvirker altså lyden like mye som treningen gjør.
Hva de ulike lydene betyr
Før du trener, må du skille mellom lydene. Ikke all skrik er det samme signal, og det er ikke hver lyd som skal bort. Her ser du hvordan vanlige lyder kan tolkes, og hva som er lurt å gjøre i hver situasjon.
| Lyden | Hva den betyr | Hva du bør gjøre |
|---|---|---|
| Kontaktrop, høy og gjentakende | Fuglen vil vite hvor du er | Svar kort, gå tilbake til fuglen, lér et signal for ro |
| Alarm- eller skremmelyd | Fuglen har sett noe nytt | La den undersøke, fjern trusselen, ikke lyd til |
| Begeistringsskrik når den ser deg | Forventer mat, aktivitet eller utholdelse | Gi en kort pause, hils, og gå videre med aktiviteten |
| Skrik i samme øyeblikk som du tar i buret | Knytter skrik til håndbevegelse | Stopp bevegelsen, vent til ro, gjør handlingen sakte |
| Kveldsskrik | Utrygghet, mørke, søvnbehov | Dekk til buret, sørg for dagslys og ro |
Skrik i hverdagen er vanlig hos de fleste papegøyer, og en viss mengde lyd er tegn på en sunn og aktiv fugl. Målet er ikke total stillhet, men at fuglen har andre måter å få kontakt på, og at skriket kommer sjeldnere og kortere enn i dag.
Feil som forsterker skriket
Den vanligste feilen er å skripe tilbake. For fuglen er dette en måte å forhandle på: skrik svarer med skrik, og etter en stund er det ingen forskjell på «stopp» og «fortsett». En tydelig, lav stemme er bedre enn larm.
Den andre feilen er å ignorere fuglen i timevis fordi den skriker. Da lærer den at skrik ikke virker, men den lærer ingenting om hva den skal gjøre i stedet. Kortvarig oppmerksomhet uten kos, kjeft eller leking er i det minste et signal om at skriket ikke lønner seg.
Den tredje feilen er å vente til skriket er så intens at du mister tålmodigheten, og så gi etter. Det lærer fuglen at skriket må skrues opp for å virke. Sett en regel: når du blir lei, avslutter du ved å gå bort, ikke ved å gi den det den ber om.
Lær fuglen et signal for ro
Du kan lære fuglen en bestemt lyd eller bevegelse som betyr at den er ro. Vanligvis fungerer et enkelt finger-snap eller et ord som «pst» godt. Begynn med å gjøre signalet i rolige øyeblikk, og belønn fuglen med godbit eller klapping.
Deretter gjør du det vanskeligere: signalet kommer når fuglen er stille, og belønningen følger med en gang. Etter noen uker vil fuglen koble signalet til stillhet, og du kan bruke det som en påminnelse i stedet for å skripe.
Når fuglen skriker, kan du vente til den tar en pause, si signalet én gang og gi belønning i det øyeblikket stillheten begynner. Timing er avgjørende: belønn pausen, ikke bare at du er fornøyd. Belønner du etter at skriket har startet igjen, lærer fuglen at skrik og belønning hører sammen.
Belønning som virker
Bruk en bestemkort belønning, gjerne en liten del av det du spiser til daglig, og hold den i lommen. Da er den tilgjengelig i det samme øyeblikket du trenger den. For de fleste fugler er en bestemt nøtt eller frøsterke nok til å holde interessen.
Tren i korte økter på tre til fem minutter, flere ganger om dagen, og slutt på toppen. Fugler lærer raskt når treningen er kort og forutsigbar. Kortvarige økter gir også mindre risiko for at fuglen kobler selve treningen til skrik.
Berikelse som demper skriket
En stor del av skriket handler om mangel på stimuli. Gi fuglen mataktiviteter der den må lete etter mat, tau, nytt tyggetøy og daglig tid til å flyge eller klatre. Da har den noe å gjøre med bevegelsene i stedet for stemmen.
Søvn og ro følger samme logikk. Mange papegøyer trenger tolv til fjorten timers søvn i mørke og ro, og dekker du til buret om kvelden, går det mindre kveldsskrik. Reduser skrik til bestemte tider, for eksempel når du hilser på om morgenen, slik at stemmen får en fast plass i dagen.
Når hunder og andre dyr bor i samme hjem
Hvis du har hund sammen med fuglen, må du tenke på sikkerhet og mat. La aldri hunden få snuse på eller gnage på fuglens skål. Det er verdt å huske at mat som er giftig for hunder heller ikke skal havne i fuglens skål eller på gulvet der fuglen spiser.
Kontaktrop kan også utløses av bevegelse og husholdningsaktivitet. Legg fuglen i et eget rom med dør mens du lager mat, og gi den en vane å hilse på. Hunden bør heller ikke få finne fuglens leketøy, fordi tugg på tau og papir kan ødelegge både leke og fjær.
Når bør du spørre en dyrlege
Hvis skrikemønsteret endrer seg raskt, bør du ta det på alvor. En fugl som vanligvis var stille og nå skriker uavhengig av situasjonen, kan ha smerter, luftveisproblemer eller stress. Flukt, pynting av fjær, redusert matlyst og sitte på bunnen av buret er tegn på at noe er galt.
Også skrik som slutter å gå over til ro, sammen med vekttap, bør vurderes. En erfaren dyrlege kan undersøke fuglen, se etter feil i miljøet og anbefale blodprøver. Du kan også sende inn spørsmål til en dyrlege på NettDyrlegen og søke i artiklene om fuglesykdommer for å sammenligne symptomene.
Det neste konkrete steget kan være like enkelt som dette: føre en kort logg i en uke over når på dagen fuglen skriker, hvor den befinner seg, og hva som skjedde rett før hvert skrik. Har mønsteret endret seg, eller er fuglen slapp og urolig, tar du med deg loggen til en dyrlege ved neste konsultasjon.