Slik forebygger du ørebetennelse hos hund i badessesongen

Badetiden gir hunden både mosking og mulighet for å få sand, gress, parasitter eller irritanter inn i øregangen. Fuktighet blir stående særlig hos hunder med hengende ører, trange øreganger eller mye hårvoks. Da kan bakterier og gjærsopp få gode vekstvilkår, og lett rødhet utvikler seg til en mer alvorlig ørebetennelse. Treating Thoracic Outlet Syndrome With Pt 9514.

Ikke all rødhet og lukt i øret betyr infeksjon. Allergier, eksem, fuktig hårvoks og mekanisk irritasjon kan gi lignende tegn. Det er derfor viktig å kjenne hundens normale øre, følge med under svømmeturen og oppsøke veterinær dersom symptomene vedvarer eller forverres.

Forebygging handler først og fremst om å holde ørene tørre, rene og frie for fremmedlegemer. Samtidig må man unngå hjemmebehandling som kan skade øregangen eller gjøre en eksisterende betennelse vanskeligere å behandle.

Hvorfor blir ører våte og betente

Hundens øregang består av en loddrett og en nesten vannrett del. Vann som kommer inn, blir ofte holdt tilbake i bunnen av øregangen, særlig når hunden har hengende ørflapper. Ved langvarig fuktighet svekkes den naturlige beskyttelsen mot bakterier og gjærsopp.

Risikoen økes hos hunder med trange øreganger, tett hårvoks, atopiske hudproblemer, loppeallergi eller tidligere ørebetennelser. En infeksjon etter bading kan derfor være siste ledd i en sårbarhetskjede. Hvis hunden ofte klør, rister på hodet eller har lett illet lukt i ørene, bør den undersøkes før badetiden starter for alvor.

Svømming trenger likevel ikke være skadelig for alle hunder. Godt tørkede ører, et rolig badevann og hyppig inspeksjon reduserer risikoen betydelig. Hunder med aktiv ørebetennelse, nylig utførte øreoperasjoner eller inneliggende ørerør bør ikke bade før veterinæren gir klarsignal.

Riktig tørking og rensing etter bading

Begynn med å tørke vannet fra ørflappen og den ytre delen av øregangen. La luft få tilgang til øret, men stikk ikke bomullspinnere, pinsetter eller andreinstrumenter inn i øregangen. Dette kan skade den fine huden og skyve våt voks dypere inn.

Et veterinærgodkjent øretørkings- eller rensepreparat kan brukes dersom hunden tolererer det og huden er uskadd. Ikke bruk menneskelige øredråper, alkohol, eddik, hydrogenperoksid, olje eller pulver i øret. Midler som ikke er beregnet på hundens øregang, kan iritere huden eller gjøre smerter betydelig værre.

Dersom hunden har gjentatte øreproblemer, bør rensefrekvens og produkt velges etter en undersøkelse. Skylling er ikke aktuelt dersom hunden har smerter, blødning, et mistet lokkehinne eller tidligere har fått ørerør. Salvann bør vanligvis skylles forsiktig bort med rent, lunkent vann, men etter en pågående infeksjon kan selv dette vente til etter veterinær vurdering.

Tegn som gjør at dyrlegen bør vurdere hunden

De første tegnene på ørebetennelse er ofte kløe, rødhet, unormal lukt, mørk eller gul væske, hoderysting og smerte når øret berøres. Hunden kan også ha mindre hørsel eller begynne å unngå aktiviteter som tidligere var populære. Lett hoderysting etter svømming er ikke alene nok til å fastslå diagnose.

Hodetipping, ustødig gang, kvalme, nystagmus eller tydelig smerte når øregangen åpnes kan tyde på dypere betennelse. Da bør hunden vurderes raskt. Blødning, hevelse, feber, utmattelse eller vanskeligheter med å spise på grunn av øresmerte krever akutt håndtering.

Ikke all hoderysting stammer fra øret. Stiv nakke, skuldersmerter og nerverytelser kan gi lignende bevegelsesbegrensninger. Artikkelen om behandling av thorakalt utløpssyndrom viser et eksempel på hvordan smerte og bevegelse kan vurderes helhetig. En dyrlege kan dermed undersøke både ørene og eventuelle muskulære årsaker.

Praktiske rutiner gjennom badessesongen

En enkel, fast etterbadingsrutine reduserer sjansen for at fuktighet blir liggende. Disse tre tiltakene er særlig nyttige:

• Tørk forsiktig over ørflappen og utenfor øregangen etter hver svømmetur.
• La ørene tørke i luft, og bruk et godt godkjent tørkepreparat dersom det er anbefalt.
• Se inn i øregangens åpning og noter lukt, farge eller væske som skiller seg fra normalen.

Før badetiden er det nyttig å kontrollere at ørene ikke allerede er røde, smertefulle eller fulle av utskrift. Disse forberedelsene gir et mer trygt utgangspunkt:

• Ha en ren håndklett, godt lys og eventuelt veterinærgodkjent ørerins lett tilgjengelig.
• Unngå ørepulver, oljer og urhjemmede midler som kan fange til seg fuktighet.
• Sjekk for gress, sand, flått eller tydelige fremmedlegemer etter opphold i naturen.

Hunder med tilbakevendende ørebetennelser kan ha nytte av å sammenligne erfaringer med andre eiere i diskusjoner i NettDyrlegen-forumet. Forumet kan gi perspektiver på forebygging og hverdagsrutiner, men en valgt behandlingsplan må alltid baseres på undersøkelse av den enkelte hunden.

Trygg håndtering ved sykdom og et konkret neste steg

Mens en ørebetennelse er aktiv, bør hunden holdes tørr og unngå svømming. Ikke rens et øre som tydelig gjør smerte, og bruk ikke resterende antibiotika- eller steroiddråper fra tidligere behandlinger. Slike dråper kan være feil for årsaken og bidra til at bakterier blir mer resistente.

Også et øre som ser relativt normalt ut, kan ha en skadet lokkehinne eller en skjult betennelse. Ved gjentatte infeksjoner, behandlingssvikt eller tvetydige funn kan dyrlegen ta dyrkelse og kontrollere huden, øregangens anatomi og mulige underliggende årsaker. Allergier og loppeangrep behandles for å redusere nye episoder, selv om de ikke er den eneste forklaringen.

Denne ukens neste steg kan være en fast etterbadingsrutine med ren håndklett, godt lys og et veterinærgodkjent tørkepreparat, etterfulgt av en grundig kontroll av begge ørene før hunden gjør sin neste svømmetur.