Stelleråd skjeggagam

Innledning

Skjeggagam (Pogona Vitticeps) er en øgle som øker mer og mer i popularitet. Den kommer fra innlandet i Australia der den lever i et halvørken-landskap. Skjeggagamen er et bra kjæledyr siden den er relativt lettstelt, den parrer seg villig i fangenskap, den blir ikke så stor og den trenger ikke like fuktig miljø som iguaner. Det er dessuten svært sjeldent med aggressive skjeggagamer, og det er uvanlig med bittskader. Den ses på som lett å få tam og generelt lett å håndtere. 

Det anses at skjeggagamer blir mellom 7-10 år gamle. 

Miljø

Som med alle reptiler er det også svært viktig at skjeggagamen får rett miljø og stell slik at den kan trives og holde seg frisk. Stress pga dårlig stell er en av de vanligste grunnene til sykdommer og problemer. Jo bedre man kan etterligne det naturlige miljøet desto bedre er det. Vanligvis har man skjeggagamer i terrarier som man kan kjøpe i dyrebutikker, men man kan selvfølgelig bygge et passende «bur» selv. En voksen skjeggagam må ha et terrarium som er minst to meter langt og minst 40 cm bredt. Dette er et minimum – for stort kan det aldri bli! For å fremme ventilasjonen og forhindre at den rømmer er det bra med et gitter som tak. I naturen lever skjeggagamer i ganske åpne og steinete landskap. De oppholder seg både på bakken og klatrer i trær. 

De er dagaktive, men kan i løpet av de varmeste timene midt på dagen søke ly i huler i bakken eller i sprekker i fjellet. Det er altså viktig å innrede terrariet med greiner og «fjell/steiner» som skjeggagamene kan klatre på. Det er viktig at det finnes et gjemmested og har man flere øgler sammen må de alle kunne gjemme seg samtidig. Skjeggagamen skal helst kunne grave i bunnmaterialet. Man kan ha sand, eller en blanding av sand og jord. Risikoen for at skjeggagamen skal spise av underlaget må dog tas med i beregningen. Et for stort inntak kan føre til problemer med forstoppelse. Regelmessige og tette bad minsker risikoen for forstoppelse. Siden skjeggagamer, i liket med andre reptiler, er vekselvarme dyr er de avhengige av temperaturen i omgivelsen for å kunne termoregulere og dermed få i gang stoffskiftet og at organene skal fungere normalt. 

Selv om skjeggagamer lever i et ørkenlandskap kan for høy varme være like skadelig som for lav varme.  Det er viktig å ha en temperaturgradient i terrariet slik at skjeggagamen får mulighet til å legge seg i «solen» og fordøye maten når den har spist. Det varmeste punktet bør være opp mot 40 grader og det svaleste får ikke være mindre enn 28-29 grader. På nattetid bør temperaturen senkes til 24-25 grader. For de fleste eiere betyr dette at det må finnes en varmekilde som står på om natten. Denne varmekilden må ikke avgi lys, siden det forstyrrer søvnen. 

Man bør også tenke på at skjeggagamen må være beskyttet fra alle typer av varmekilder slik at det ikke oppstår brannskader. Varmesteiner bør unngås helt eller brukes med meget stor forsiktighet siden de kan bli overopphetede og forårsake brannskader. Det er dessuten mest naturlig hvis varmen kommer ovenfra. Hvis man må ha det slik av varmen skal komme nedenfra er det viktig at man plasserer varmekilden under terrariebunnen slik at ikke øglen kan komme bort til den. Kontrollerer regelmessig at temperaturen er rett. Bruk termometer for å være sikker. Over tid kan et par graders avvikelse få katastrofale følger. Siden det er svært viktig at skjeggagamer utsettes for UV-lys må man ha en UV-lyspære eller lysrør. Det finnes ulike produkter å velge mellom i dyrebutikken. Man skal helst ha en kombinasjon mellom UVB- og UVA-lys.  UVB-stråler er nødvendig for at øglen skal danne vitamin D, og vitamin D er nødvendig for at kroppen skal kunne ta opp kalk. UVA- stråler er bra for generell velvære og reproduksjon. UV-belysning av alle mulige slag er alltid «ferskvare» og røret eller lyspæra må byttes 1-2 ganger om året. Dessverre går sjeldent UV-stråler fra solen gjennom glasset i terrariet, så det rekker ikke så sette terrariet ved vinduet. 

På skikkelig varme sommerdager er det imidlertid en stor fordel å la skjeggagamen få være litt ute og få en dose av ekte sol. Som nevnt tidligere trenger ikke skjeggagamer et like fuktig miljø som leguaner. 30-40 % luftfuktighet er nok. Man bør til tross for dette være bevisst på at det fort kan bli for tørt i terrariet på grunn av varmekildene.  Skjeggagamer kan også være svært dårlige til å drikke. Det er derfor bra å fukte terrariet ofte og bade øglen regelmessig. I blomsterbutikker kan man kjøpe mose som bevarer fukt godt, dette kan man ha som underlag i en del av terrariet. Man kan også bruke en vanlig sprayflaske for å fukte terrariet og skjeggagamen kan bades i grunt, lunkent vann i en vanlig plastbøtte med flat bunn. Bad stimulerer ikke bare drikkingen men også tarmtømmingen. Hvis skjeggagamen gjør fra seg i badet er det lettere å holde en god hygiene i terrariet. 

Fôring

Skjeggamer er altetere og bør fôres med både animalsk protein og grønnsaker. De spiser mest animalsk protein når de er unge, og mer og mer vegetabilsk føde jo eldre de blir. Det er bra å venne skjeggagamen med å spise grønnsaker tidlig i livet, slik at det ikke blir problem når man skal gi den mer grønnsaker når den blir eldre. Tenk også på at jo tidligere man lærer øglen å spise en så variert kost som mulig, desto bedre er det, samt at risikoer for fôringsrelaterte sykdommer minsker. Unge dyr som vokser bør mates tre ganger om dagen med både animalsk og vegetabilsk føde. Ikke la uspiste gresshopper eller andre insekter ligge igjen i terrariet siden de kan bite øgla. Voksne øgler trenger bare animalsk føde 2-3 ganger i uka, men grønnsaker skal gis hver dag. Animalsk føde kan bestå av gresshopper, kakerlakker, melorm, zophobas og små pinkiser (musunger). Man bør ikke gi for store dyr/insekter, de skal ikke være større enn 2/3 av hodebredde til skjegaggamen. Man bør også være forsiktig med å gi for mye melorm til unge skjeggagamer siden det kan føre til forstoppelser.

En bra måte å gjøre «fôrdyrene»/insektene så sunne som mulig er å gi dem næringsrik mat. Man kan mate dem med hundefôr, pellets beregnet på fugler eller andre helfôr samt komplettere med grønnsaker, frukt, havregryn og kli. Gresshopper spiser hva som helst og er enkle å mate. Pudre fôrdyrene med kalk og vitaminer hver dag til skjeggagamenungene har blitt to måneder. Når ungene er mellom 2-6 måneder skal man fortsette med kalk hver dag, men det holder å gi vitaminer hver annen dag.  Når skjeggagamen er 6 måneder opp til et år kan den få kalktilskudd annenhver dag og vitaminer 2-3 ganger i uka. Eldre dyr skal få kalktilskudd 2-3 ganger i uka, samt vitaminer en gang i uka. Kalkpreparatet bør inneholde minst dobbelt så mye kalk som fosfor for at opptaket av kalk ikke skal bli for lavt. Kalkmangel er et av de vanligste sykdomsproblemene på skjeggagamer. Vitamintilskudd bør være et multivitaminpreparat som inneholder betakaroten istedenfor vitamin A. Da blir risikoen for overdosering liten siden kroppen selv omvandler betakarotenet til den mengden A-vitamin som kroppen trenger. 

Den vegetabilske føden skal i hovedsak bestå av grønnsaker, men man kan også gi litt frukt. De beste grønnsakene er mørkegrønne bladgrønnsaker som mørke typer av salat (ruccola, frisé, ekeblad, roman m.m), løvetannblader, endive, spinat, persille, mangold, forskjellige typer av kål, bladene til beten og ferske urter. Man kan også gi erter, bønner, brokkoli, squash, paprika, gulrøtter, selleri m.m i litt mindre utstrekning, samt litt frukt en gang i blant. Man skal imidlertid unngå sitrusfrukter. Spray gjerne litt vann på grønnsakene før de gis til skjeggagamen slik at den får i seg litt ekstra vann. Husk også at for store mengder av spinat, mangold, persille og kål ikke er bra, men i en blanding går det greit. 

Avl

Det finnes flere måter som man kan skille en hunagam fra en hann. Delvis har hannen litt kraftigere hode med mørkere «skjegg», men man kan også se på undersiden av halen. Hvis man løfter forsiktig på halen når skjeggagamen sitter på en flat overflate, kan man se at hannen har to langsgående «buler/kuler» bak kloakkåpningen. Det er konturen av hemipenisene. Hunndyrene har ikke disse utbuktningene, men kan ha en mindre triangulær «bule» rett bak kloakken. Adferdsmessig er det vanligere at hannen nikker med hodet, mens hunnene «vinker» mer. Dette er imidlertid ingen sikker måte å se hvilket kjønn øgla har, men et komplement til de anatomiske forskjellene. Hvis man vil at skjeggagamer skal parre seg er det beste å sette sammen en hann med flere hunndyr. Da er sjansen større for vellykkede parreforsøk.  Skjeggagamene må være friske, sunne og kjønnsmodne, det vil si, minst 18 måneder gamle. Når hannen parrer seg biter han seg fast i nakkeskinnet på hunnen. Når parringen er over er det best å ta bort hannen fra hunnen for å minske stress. Hvis hun har blitt befruktet tar det ca 6 uker før hun legger egg. Husk på å gi ekstra med kalk siden det går med mye kalk til skalldannelsen. For at hunnen villig skal legge eggene må hun ha en plass der hun kan grave ned eggene. Man kan bruke transportbur i plast som man fyller med jord og sand. En skjeggagamhunn legger som regel 15-40 egg. For mer informasjon om avl, og hvordan man inkuberer eggene kan man oppsøke forskjellige web-sider. Et eksempel er www.beardeddragoncenter.com.

Adferd

Det er naturlig for skjeggagamer å gå halvt i dvale (vinterdvale) i en periode i løpet av vinteren. Kroppstemperaturen synker for å dra ned stoffskiftet på sparebluss, for å kunne spare energi under en periode med kulde og dårlig tilgang på mat. Til tross for at det ikke blir vinter når de lever i fangenskap, hender det at man likevel ser denne adferden hos noen øgler. Øgla blir da mer inaktiv, søker seg til den kaldere delen av terrariet og spiser lite. Adferden kan være mer eller mindre kraftig. En del skjeggagamer sovner i en dyp søvn og da slutter den å spise helt. En del nøyer seg med å være litt sløve og spise litt mindre. Det beste man kan gjøre ved vinterdvale er å forvisse seg om at skjeggagamen er frisk. Adferden ved vinterdvale er svært lik sykdomssymptomer, så før man kjenner til vanene til øgla er det bra å gjøre en helseundersøkelse. Hvis alt er som det skal er det best å la skjeggagamen være i fred og få gå i dvale. Vanligvis legger den seg i den svaleste delen av terrariet, da kan man forberede et gjemmested og la den få ligge der så lenge den selv vil. Vinterdvalen kan vare fra noen uker til flere måneder. Man bør ikke tvangsmate skjeggagamen i løpet av vinterdvalen, siden ufordøyet mat i tarmsystemet kan forårsake alvorlige problemer. Man bør imidlertid fukte skjeggagamen regelmessig siden det er vanskelig å holde rett fukt i terrariet. Ute i naturen graver de seg ned i den fuktige jorden og på den måten kan de holde seg hydrerte. 

I fangenskap fungerer det vanligvis at man tar fram øgla en gang i uka og lar den få bade i lunkent vann i 20-30 minutter. Hvis skjeggagamen sover dypt, våkner den kanskje ikke, da må man sørge for at hodet og neseborene holder seg over vannoverflaten. Når skjeggagamen våkner kommer den til å spise normalt igjen av seg selv. Det er vanlig at den oppviser en kraftig seksuell adferd med en gang når den våkner. Det er sjeldent at skjeggagamer er aggressive, men skulle man bli bitt kan de små sylskarpe tennene skjære igjennom huden. Siden det kan være mange plagsomme bakterier i skjeggamens munn, skal man alltid oppsøke legen hvis man har blitt bitt. Når en skjeggagam føler deg truet eller vil forsvare reviret sitt gjør den seg så stor og truende som mulig. Den reiser seg og på frambeina og blåser opp den taggete huden under halsen som får en svart farge, og hvis ikke dette blir nok, åpner den munnen for å se skikkelig skummel ut.

Nikking med hodet kan bety flere ting. De langsomme hodenikkene tror man er et tegn på underdanighet og en måte å markere tilstedeværelse, mens de raskere og kraftigere nikkingene er en mer aggressiv og territoriell adferd. Hanner viser oftere denne kraftige hodenikkingen for å lokke til seg hunnene, men også for å skremme bort andre konkurrenter. Hunnene bruker å «vinke», det er en bevegelse med frambeinet og det ser virkelig ut som at øgla vinker. Betydningen er ikke helt kjent, men man tror det er et tegn på underdanighet. Skjeggagamer kan slippe halen ved fare, hvis de føler seg truet eller hvis halen setter seg fast. Halen vokser dessverre ikke ut igjen slik den gjør hos mange andre øglearter. Derfor bør man ikke holde eller løfte en skjeggagam i halen. Når en skjeggagam blir syk er det ikke alltid at den oppfører seg som et pattedyr. Noen vanlige tegn på sykdom er nedsatt eller ingen appetitt, trøtthet, avmagring, løs avføring, oppstøtninger/oppkast med mat, dårlig hamskifte (bytte av skinn), skjelvinger, grå-sjaskete fargetone, hoven eller rød munnslimhinne, hovne ledd eller inntørket hale.

Utvendig stell

Skjeggagamer krever ikke mye når det kommer til utvendig stell. Hvis de får bade regelmessig holder huden seg ren, fuktig og hamskiftet går av seg selv. Skulle det oppstå milde og midlertidige problemer med hamskiftet kan man etter et bad forsiktig massere bort huden som skal skiftes. Dra aldri bort tørr hud, da kan laget under følge med og det kan oppstå sårskader. Får øgla tilbakevendende eller kraftige problemer med hamskiftingen bør man oppsøke veterinær. Normalt sett trenger man ikke klippe klørne til skjeggagamen. Klørne skal være skarpe slik at øgla kan få feste når den klatrer på greiner og lignende. 

Hygienen i terrariet krever en mye større innsats enn øglens utvendige stell. Det kan ikke understrekes nok hvor viktig det er å holde det rent og friskt i omgivelsen. I naturen kommer dyr nesten aldri i kontakt med sin egen avføring og eventuelle bakterier spres over et mye større område enn hva som er rimelig at man kan ha hjemme. I fangenskap blir det fort store mengder av bakterier i terrariet og man vet at de fleste infeksjonssykdommer som rammer reptiler kommer av bakterier fra reptilens egen kropp eller fra miljøet. Avføringen og matrester kan ryddes vekk umiddelbart og det er viktig at man bytter underlaget ofte. Innredningen skal rengjøres nøye og desinfiseres regelmessig. Grener og andre gjenstander som er vanskelig å vaske skal byttes ut. Steiner kan skrubbes reine og kokes i 20 minutter for å drepe mikroorganismer.

Det er viktig for ens egen del å vite om risikoen for salmonellasmitte. Reptiler har normalt salmonellabakterier i tarmen og dette er noe som man hverken kan eller bør fjerne. Istedenfor skal man være svært nøye med håndhygienen etter man har vært i kontakt med øglen eller omgivelsen dens.