Lopper katt

Innledning     

Lopper er vingeløse, blodsugende insekter med små hoder og store kropper. De har ikke vinger, istedenfor kan de løpe og hoppe både fort og langt. De er 2-6 mm lange og har en orange-brun farge.

Det finnes mange forskjellige arter som er tilpasset til ett spesifikk vertsdyr, f eks katt. Suger de blod fra sin spesielle vert så fungerer de på topp, men alle loppearter kan leve og formere seg igjennom å suge blod fra alle varmblodige dyr. Derfor finner man ikke bare kattelopper på katter, katter kan også få f eks hundelopper, kaninlopper, pinnsvinlopper osv.

Årsak

|En hunnloppe som har sugd blod kan legge så mye som 40 egg på et døgn. Eggene faller ned fra vert-dyret og ender opp på gulvet der de klekkes i løpet av en uke. Lavene er like store som de voksene insektene og lever av organisk avfall. Den viktigste næringskilden er avføringen fra voksene lopper.

Når larven har fått i seg nok næring så bygger den seg til en puppe. I puppa utvikles larven til en voksen loppe som ligger og hviler, og er klar til å klekkes om den stimuleres av trykk eller varme (f eks om katten legger seg på puppa). I puppa kan loppa leve i et år.

En voksen loppe lever i ca 3-4 måneder avhengig av omstendighetene. De kan leve i et år om de har de rette forutsetningene. Minusgrader dreper loppene i alle dens livsstadier.

Vær oppmerksom på at voksne lopper som har funnet en vert holder seg til den verten. De hopper i de aller fleste tilfeller ikke fra en katt til en annen. Det er istedenfor loppene i miljøet omkring som utgjør smittekilden. I en husholdning med dyr som har lopper, lever ca 95 % av loppe-populasjonen i miljøet (om man regner egg, larver, pupper og nyklekte lopper).

Symptom

Hvis man bare har noen få lopper er det ikke sikkert at man ser så mye symptomer, men mange dyr blir allergiske mot loppas spytt og da rekker det med bare noen få lopper for at dyret skal få en allergisk kløe. Kløen kan bli meget kraftig og rammer oftest lendryggen. Katten sleiker seg intensivt. Hudirritasjonen fører til såkalt miliær dermatitt (mange småsår i huden), håravfall (alopecia) og eosinofilt plaque (små ansamlinger av hvite blodlegemer, fram for alt av den eosinofile typen). Ved kraftige loppeangrep kan katten miste så mye blod at den blir trøtt og sliten, og får bleke slimhinner.

Diagnose

Lettest gjennom at man finner en loppe og identifiserer den.

Loppeavføring kan kammes ut fra pelsen. Avføringen er rødbrun og om man legger den på et fuktig hvitt papir kommer papiret til å farges rødt av blodet i avføringen.

I alvorlige tilfeller kan man se mangel på hvite blodlegemer om man tar en blodprøve.

Behandling

Lokalbehandling av katten med et antiparasittært middel f eks de typene som man bruker mot flått (vær obs på at katter ikke tåler alle typene som man kan bruke på hund. Vær derfor veldig nøye med å kontrollere at du har fått riktig medisin). Dette fungerer bra mot de loppene som lever på katten.

Majoriteten av loppene er imidlertid i miljøet, så for å få en framgangsrik behandling er det viktig å støvsuge flere ganger i uka, vaske alle underlag og andre tekstiler som katten ligger på, minst en gang i uka. I alvorlige tilfeller kan man behøve hjelp fra et firma som har spesialisert seg på å utrydde insekter.

Det finnes en medisinsk substans som heter Lufenuron. Lufenuron gis i maten og sprer seg deretter via blodet til de blodsugende loppene. Lufenuron ødelegger eggene til loppene slik at i løpet av 24 timer etter at man har gitt medisinen er alle eggene infertile. Igjennom å gi medisinen en gang i måneden i et halvår eller mer kan man effektiv redusere mengden lopper i miljøet.

Forebygging

Middel mot flått og Lufenuron kan gis forebyggende om man vet med seg selv at det er lopper i miljøet man bor i eller skal til.