Ryggskader kanin

Innledning

Forskjellige ryggskader og lammelser er relativt vanlig på kaniner. Rent fysiske skader har ofte samme opphav som beinbrudd, det vil si trauma mot ryggraden.

Siden kaniner er fluktdyr/byttedyr har de overlevelsesstrategier som går ut på å enten løpe bort så fort de kan eller stå helt stille for å ikke bli oppdaget av det som truer. Mange ganger kan en plutselig fluktrefleks føre til at man mister kaninen under håndtering, fallet kan føre til ryggskader både i form av frakturer i ryggvirvlene, men også som skiveprolaps og forstrekning. 

Årsak

Kaniner har svært sterke bakbeinsmuskler og kan lett hoppe seg løs fra hendene til en uerfaren eier. Den kan til og med skade seg selv, ved å gjøre de typiske «krumspringene» i luften som kaniner gjør for å forvirre  forfølgerern.

Også glatte golv kan gjøre slik at kaninen mister fotfestet, blir skremt og glir omkring på golvet slik at ryggen skades. 

Kaniner som går løs inne kan bli utsatt for trampesakader og klemmeskader siden de er små og man sjelden hører dem når de hopper omkring.

Symptom

Symptomene kan variere fra en lett halthet eller bevegelsesforstyrrelse til en fullstendig lammelse av bakkroppen eller hele kroppen. Jo høyere opp skaden sitter, desto større del av kroppen påvirkes. Hvis skaden er stor er det vanlig at kaninen er stresset og sjokkert. Stress hos kaniner ses vanligvis som en uvilje til å spise samt hurtig pust og oppsperrede øyne.

Behandling

Det er viktig at man ser omfanget av skaden før man bestemmer behandlingen. Man bør ta røntgen av ryggraden og teste refleksene. 

Hvis en eller flere ryggvirvler er bukket og/eller hvis kaninen ikke har reflekser, er prognosen svært dårlig og kaninen bør avlives. Også en kraftig skiveprolaps eller en betydelig forskyvning av ryggvirvlene kan være nok til at man bør vurdere avliving. Man kan diskutere behandling hvis symptomene er milde og skadene er mindre eller ikke eksisterende ut i fra røntgenbildet. Ved skiveprolaps kan operasjon i noen tilfeller lette på trykket på ryggmargen. I resten av tilfellene gjelder konservativ behandling, det vil si at kroppen får lege skaden selv. I de tilfellene der man mistenker at dyret har smerter setter man inn smertestillende behandling. Det er viktig å nøye vurdere kaninenes livskvalitet i løpet av legeprosessen. Hvis kaninen viser tegn på smerte, ubehag, har det vanskelig med å holde seg ren eller sleper beina etter seg slik at det oppstår sliteskader, er det viktig at man diskuterer kaninenes framtid med veterinæren.

Det kan gå lang tid før man kan se sluttresultatet av legeprosessen. Noen ganger kan kaninen bli som før skaden, men i en del tilfeller blir resultatet et mindre handikapp. Så lenge kaninen kan bevege på seg uten å slepe et eller begge beina etter seg, holde seg ren samt at den ikke ser ut til å ha smerter, kan man akseptere at den har et mindre handikapp. 

Det er viktig å huske at også infeksjonssykdommer og parasittsykdommer er vanlige årsaker til lammelser og bevegelsesforstyrrelser hos kaniner. Hvis man ikke kan se fysiske skader fra røntgenundersøkelsen og det ikke finnes trauma i sykdomshistorien, er det viktig at man også undersøker disse mulighetene. Du kan lese mer om sykdommene under respektive rubrikker. 

Andre, mindre vanlige grunner til lammelser kan være svulstsykdom, blodpropp eller artritt (leddinfeksjon). Dessverre er det i de fleste tilfeller ingen behandling for disse sykdommene. 

Forebygging

Man kan ikke forhindre alle ulykker, men for å forebygge ryggskader kan man lære seg å holde og håndtere kaninen riktig. I stellerådene kan du lese mer om hvordan du kan løfte og bære en kanin. 

Man bør også sørge for at kaninen ikke oppholder seg på glatte golv eller i miljøer der den føler seg stresset eller truet. 

Det er også viktig å fôre dyret riktig og sørge for at det får bevege på seg og mosjonere regelmessig. Fysisk aktivitet holder både skjelettet og musklene i god form. Kaniner bør også få være ute, i hvert fall i løpet av den varme tiden på året, UV-lyset fra solen stimulerer kalkopptaket og styrker skjelettet.