Stelleråd Papegøye

Hjem

Faktabank

Artikler

Fugl

Bra � vite

Stell

Tips:

Tekststørrelse:

Papeg�yer har siden �tidenes morgen� trollbundet mennesker med sin fargerike fj�rdrakt , intelligens og evne til � l�re seg � etterligne lyder og ord. Det er ikke bare mennesker i den rike vestlige verden som vil ha disse fuglene, ogs� urbefolkningen i regnskogene tar for eksempel araunger ut av reiret og avler dem i fangenskap fordi de synes det er underholdende.�

Dessverre er det bare noen f� papeg�yearter som i l�pet av en lengre tid og i en st�rre mengde har blitt avlet i fangenskap og dermed blitt tamme. Noen eksempler er undulat , nymfeparakitt og dvergpapeg�ye . �vrige arter er enten fanget fra naturen eller s� har de bare blitt avlet noen f� generasjoner i fangenskap.

P� grunn av det som st�r over et det sv�rt viktig at man vet hvilken type av papeg�ye man har og at man etter beste evne skaper et milj� og gir den en kost som er s� lik den naturlige som mulig.�

Siden papeg�yer er meget l�rnemme, stiller de h�ye krav til milj� et sitt. Uansett hvor bra det skulle v�rt � ha dem helt fri er dette ofte umulig. De fleste fugleeiere innser at det er n�dvendig med bur . Delvis for � minske faren for at den r�mmer, men ogs� for � beskytte fuglen mot farer og beskytte hjemmet mot �vandalisering�.�

I Norge er det lovbestemte regler som sier at dyr skal ha en bra velferd. Det f�lger ingen retningslinjer for hvor store burene skal v�re, men vi anbefaler visse minimums-m�l etter svensk lov. Disse er basert p� fuglens lengde fra nebb til halespiss. En dvergpapeg�ye skal for eksempel ha minst 70 cm lang bur og en stor ara krever et bur p� dr�ye tre og en halv meter. Dette er minimumkrav – for stort kan det aldri bli!

Dessverre er kan det v�re vanskelig � f� tak i store nok bur hos en vanlig zoo -butikk, det kan derfor bli n�dvendig selv � bygge et bur som passer til b�de fuglen og innredningen i hjemmet.

Det er viktig at buret er stabilt nok til � t�le papeg�yens sterke nebb . Er materialet for svakt finnes det en risiko for at papeg�yen kommer seg ut, skader seg eller f�r i seg metallpartikler som kan f�re til forgiftning . Rustfritt st�l er som regel aller best.�

Buret b�r plasseres i et hj�rne for � gi trygghet til fuglen. Det b�r ikke st� p� den plassen i hjemmet som er mest �traffikert�, men heller ikke s� bortgjemt at fuglen f�ler seg isolert. De fleste familier vil ha fuglen i kj�kkenet og det kan v�re en utmerket l�sning hvis man bare er oppmerksom p� at sterk matos og brente teflonpanner kan v�re sv�rt skadelig for fuglen. Flyr fuglen dessuten l�st n�r man lager mat kan dette resultere i brannskader . �

I buret b�r det v�re en plass hvor papeg�yen kan beskytte seg, der den kan sette seg n�r den vil dra seg tilbake, sove eller bare v�re for seg selv. Det kan holde med en vegg i et hj�rne av buret eller et tett l�vverk som fuglen kan gjemme seg i.�

Hvis det er mye aktivitet d�gnet rundt i det rommet der fuglen oppholder seg, b�r man ha et spesielt sovebur i et m�rkt og stille rom. En fugl b�r f� sove og hvile uten forstyrrelse i 10 timer per d�gn.�

Bunnmaterialet b�r best� av noe man kan skifte lett, for eksempel avispapir som man kan bytte hver dag. Man kan bruke grus eller sand, men det er ikke som mange tror, n�dvendig at en papeg�ye spiser sand. Siden papeg�yer skreller maten sin f�r de spiser den er det ikke n�dvendig med sandkorn for � kunne ford�ye maten. H�nsefugler som svelger hele korn med skall p� er avhengige av sand. Rent generelt er det vanskeligere � holde det rent med grus og sand, samt at det kan utgj�re en risiko for tilstoppelser i mage -tarmkanalen hvis fuglen stapper i seg for mye av det.�

Sittepinnene b�r v�re av varierende tykkelse slik at de gir gymnastikk til f�ttene og slitasje til kl�rne. Det aller beste er naturlige greiner med bark og blader. De har en ru, ujevn overflate med naturlig varierende diameter og er flott � bite p�. Det er ogs� bra � ha en eller annen form av huske eller svaiende gren som stimulerer balansen til fuglen. Husk ogs� at det er sv�rt viktig � holde sittepinnene og annet i burinnredningen ren fra avf�ring og matrester . N�r en fugl blir syk er det ofte at avf�ringsbakterier eller milj� bakterier er �rsaken.�

F�r og vannkopper skal v�re plassert p� en m�te slik at fuglen ikke kan skitne til dem, og selvf�lgelig m� man t�mme og rengj�re sk�lene hver dag.

For � stimulere aktivitetsniv�et til papeg�yen b�r man s�rge for at det er flere leker i buret. Det kan v�re alt fra ferdigkj�pte leker til hjemmelagede som for eksempel kongler, greiner og gjenstander i tre , papp, l�r eller annet ufarlig materiale. Man b�r bytte lekene en gang om m�neden for at det skal v�re stimulerende for fuglen. Leker som fortsatt er hele kan man legge inn igjen etter noen m�neder, og da er de som �nye� igjen.

Det er spesielt bra med s�kalte f�r - leker . Disse er designet for � gj�re det til utfordring for fuglen � finne maten sin. Man putter maten inn i lekene slik at fuglen f�r l�se problemer og jobbe seg fram til maten. Det finnes leker med forskjellig vanskelighetsgrad og selvf�lgelig b�r man ikke ta de vanskeligste til � begynne med.�

I l�pet av de seneste �rene har dett blitt satt fokus p� fuglers behov av UV- lys . Selv om fugler ikke blir akutt syke av mangel p� UV- lys , har de det mye bedre og holder seg allment friskere hvis de har en UV-lampe over buret. Det finnes spesielle lysr�r og lysp�rer med et spektrum som er designet for fugler. Selvf�lgelig er det beste � utnytte solen p� sommeren, men det er ikke alle fugleeiere som har mulighet til � ha et utebur eller � ta med seg fuglen ut.�

For mange papeg�ye -arter, spesielt de som bor i regnskogen som amazoner og araer , er det norske innemilj�et alt for t�rt . T�rr luft kan gi sm� skader p� slimhinnen med �kt risiko for luftveisinfeksjoner, samt at huden kan bli t�rr, gi kl�e og d�rlig fj�rkvalitet. Det er derfor viktig at holde luften s� fuktig som mulig, enten via daglige dusjer av b�de fugl og innredning i buret eller med hjelp av en luftfukter .�

Det er fortsatt relativt d�rlig forskning p� hva papeg�yer spiser ute i naturen og hvordan man p� best sett f�rer dem i fangenskap. Man har brukt mye av kunnskapen fra forsking om h�ns til papeg�yer, og dessverre er det ikke alltid at det stemmer. Det har imidlertid hendt mye i l�pet av de siste tjue �rene og i dag kan man kj�pe t�rrf�r ( pellets ) som dekker basisbebehovet bra.�

Det man vet helt sikkert er at en ensidig fr� diett (papeg�eblanding) er en sv�rt d�rlig kost som f�r eller senere kommer til � f�re til mangelsykdommer eller andre sykdommer . Delvis er kosten alt for fet , men den mangler ogs� flere viktige vitaminer og n�ringsstoffer. Selv om en del papeg�ye -arter (for eksempel undulat ) for en stor del spiser fr� ute i naturen, er det vanskelig � f� god nok variasjon med t�rre fr�. I naturen spiser de flere hundre forskjellige typer og fr� ene er i forskjellige utviklingsstadier alt ettersom �rstidene forandrer seg.�

Det er fordeler og ulemper med � f�re fuglen med pellets . �Fordelene er at det er lettere � se til at fuglen f�r dekket n�ringsbehovet i og med at hver pellets inneholder det samme. Fuglen kan ikke velge ut de bitene den liker best. Det er dessuten enkelt og praktisk for dyreeieren med et ferdig f�r . Man vet at papeg�yer som har pellets som basisdiett er friskere og lever lenger enn de som hovedsakelig spiser fr�.

Ulempene med pellets er at det er kjedelig for fuglen. Det er ikke skall som den skal knekke og det g�r fort og lett � spise seg mett. Pellets gir heller ingen stimulanse i form av farge , konsistens og smak.�

For � gj�re pellets -dietten mer spennende og for at fuglen skal f� mer stimuli kan man delvis bruke f�r - leker som tidligere nevnt, men ogs� komplettere med gr�nnsaker og bittelitt frukt . Rent generelt skal man s�rge for at fuglen spiser ca 80 % pellets og resten kan best� av blandede gr�nnsaker og en liten bit frukt en gang i blant. N�tter og fr� kan gis i sm� mengder som godteri eller n�r man trener fuglen.�

De gr�nnsakene man gir b�r helst inneholde mye A-vitamin. En vanlig grunn til sykdom , spesielt hos amazoner, er A- vitaminmangel . Generelt inneholder m�rkegr�nne, r�de og gule gr�nnsaker og frukter rikelig med A-vitamin. Noen eksempler er gr�nnk�l, k�lrotblader, spinat , mangold , brokkoli , l�vetann , karse , bet �blader, persille , paprika , chilipepper, s�tpotet, gulrot , gresskar, squash , r�dbeter, plommer og fersken.�

Det er ogs� viktig � s�rge for at fuglen f�r i seg nok kalk , spesielt om det er hunnpapeg�yer som skal legge egg eller Gr� Jako som trenger mer kalk enn mange andre arter. For at kalkopptaket i kroppen skal fungere tilfredsstillende er det dessuten viktig at fuglen har tilgang til UV- lys som nevnt tidligere. Man kan gi kalk via en kalkstein , pulver som pudres p� maten eller i flytende form som blandes i drikkevannet. Det finnes ogs� kalkbrusetabletter til mennesker som man kan bruke til alle sorter dyr.�

Hvis papeg�yen nekter � spise pellets eller man av en eller annen grunn ikke vil f�re med pellets er det en stor utfordring � gi en god nok kost til fuglen. Ikke nok med at man skal skape en enorm variasjon i rette porsjoner, det gjelder ogs� � f� fuglen til � spise av alle typer mat og i rette mengder. Noen eksempler p� f�r som kan brukes er alle typer av gr�nnsaker og frukter som vi spiser selv, b�nner og erter av alle slag, spirer, kylling , mager ost, cottage cheese , egg , insektslarver, pasta , ris , fullkornbr�d, med mer. Listen kan gj�res mye lengre og jo mer man varierer desto bedre er det. Det man skal unng� er avokado (giftig!), fet mat , sjokolade , salt , koffein og annet som blir sett p� som usunt for mennesker.�

� f�de opp papeg�yer kan v�re en skikkelig utfordring. Jeg kommer derfor ikke til � g� inn i dybden, men bare ber�re emnet s� vidt.

Hvilken alder fuglen blir kj�nnsmoden p� varier kraftig mellom forskjellige papeg�ye -arter. Sm� papeg�yer som undulat blir kj�nnsmodne allerede etter dr�ye seks m�neder og det kan ta 4-5 �r f�r de st�rste artene som araer blir klare for � hekke. Generelt sett blir tampapeg�yer kj�nnsmodne en anelse tidligere enn sine ville artsfrender . Rugetiden varierer ogs� kraftig, fra 18 dager opp til 30-32 dager.

I naturen er mange fugler monogame, det vil si at de velger partner og deretter holder de sammen hele livet. Tror man at man bare kan sette sammen en hann og en hunn og f� de til � trives og hekke sammen, vil man som regel bli skuffet. Det kan fungere med mindre fuglearter som undulater, nymfeparakitter og dvergpapeg�yer, men de st�rre rasene kan det v�re sv�rt vanskelig � pare med en partner.�

De beste forutsetningene f�r man hvis man skaffer en hann og en hunn som unger og setter dem sammen meget tidlig. Vanligvis m� man kj�nnsteste papeg�yene sine for � v�re sikker p� kj�nnet. Det kan man gj�re enkelt via DNA fra en blodpr�ve eller en fj�rpr�ve (blodf�rende fj�r p� brystet) som dras fra fuglen.�

Stort sett alle papeg�yer hekker i fuglekasser eller forskjellige typer av huler med reir . �Ivrig gnaging p� og i kassen oppmuntrer paret til hekking og m�rket inne i kassen stimulerer eggl�sning . Avhengig av hvilket milj� fuglen kommer fra kan ogs� �kt dagslengde, �kt luftfuktighet , �kt tilgang til ferskt f�r , med mer stimulere til hekking . I l�pet av kurtiseringsperioden er de meget intensive med mye kroppskontakt og de tilbringer mye tid til � pusse , kose og pare seg med hverandre.

Hvis et papeg�yepar begynner � hekke er det beste � la de v�re i fred s� mye som mulig. Forstyrrer man for mye er det risiko for at paringen ikke lykkes, at rugingen forstyrres eller at ungene ikke f�r den maten de trenger. Foreldrene kan til og med knuse eggene eller spise opp ungene sine hvis de ikke kjenner seg trygge.

Hvis alt g�r som normalt, ruges eggene og ungene f�r mat av hunnen, og mange ganger ogs� av hannen. N�r ungene begynner � g� ut av fuglekassa begynner de flytrening med en gang. De trener p� � fly, g�r inn og ut av kassen og f�r mat av foreldrene i flere uker opp til flere m�neder f�r de klarer seg selv. En vanlig feil fra uvante oppdrettere er at de skiller ungene fra foreldrene for tidlig. Dessverre kan dette resultere i at ungen sulter ihjel som en f�lge av at den ikke klarer � spise selv.�

En annen vanlig feil er at vingene klippes for tidlig p� ungfugler. Det er da stor risiko for skader hvis fuglen krasjlander, samt at man hemmer fuglens balanseutvikling og mulighet til � l�re seg � fly i framtiden. Hvis man overhodet skal utf�re vingeklipping , skal det ikke gj�res f�r fuglen har utviklet fullstendig flygeferdighet.

Akkurat som avl av papeg�yer er adferd og adferdsproblemer et omfattende omr�de som kun er kort ber�rt i denne teksten.�

Fugler er flokkdyr og mange papeg�ye -arter holder sammen i par hele livet. Det er av denne grunnen sv�rt viktig at man ikke lar en papeg�ye sitte alene om dagene. Har man ikke mulighet til � holde fuglen med selskap er det bedre � skaffe seg to fugler p� en gang. Som tidligere nevnt er det ikke alltid s� lett � skaffe fuglen en kompis n�r fuglen har blitt eldre og bare har levd med mennesker.

Hvis papeg�yen bor alene i en familie er det naturlig for den � velge en yndlingsperson. Det er helt naturlig og ingenting man skal pr�ve � forhindre . Man b�r imidlertid s�rge for at alle familiemedlemmene interagerer med fuglen slik at alle er akseptert. En s�kalt �alenefugl� som er aggressiv mot alt og alle i omgivelsene er ikke �nskelig for hverken fuglen eller eieren.�

Siden papeg�yer er skapninger med sv�rt h�y innl�ringskapasitet, krever de mye i form av lek , aktivering , sosial kontakt og milj� messig berikelse. I tillegg til � skape et stimulerende burmilj� med mange aktivitetsleker, m� man egne tid til fuglen for sosial interaksjon som kos, lek og trening . Faste rutiner og kontinuitet er viktig for en papeg�ye . Dersom man m� forlate papeg�yen i kortere perioder kan man sette p� TV-en eller radioen for � gi fuglen noe � se eller h�re p�. Det finnes til og med videoer og DVD-er med fugleunderholdning.�

Ute i naturen er papeg�yer byttedyr og har dermed innebyggede forsvarsmekanismer som ikke � vise sykdom eller svakhet . Dette er det sv�rt viktig � tenke p� hvis man mistenker at fuglen er syk. Det kan nemlig ta lang tid f�r en papeg�ye viser minste symptom p� sykdom eller tegn p� at noe er galt. Har man uflaks har sykdommen eller skaden f�tt tid til � bli s� alvorlig at man ikke kan redde livet til fuglen. Man b�r med andre ord ikke n�le eller vente med � s�ke veterin�rhjelp hvis man ser en forandring i fuglens adferd . S� sm� tegn som at fuglen er mer stille enn vanlig, kan v�re et tegn p� alvorlig sykdom .

V�r ogs� oppmerksom p� at en del fugler overdriver sin naturlige oppf�rsel n�r de er syke for � overbevise omgivelsen at de er �friske�. De kan for eksempel sitte uavbrutt ved matsk�len og plukke ved maten for � vise at de virkelig spiser bra.�

Ingen sp�rsm�l er dumme n�r det gjelder mistanke om sykdom hos en papeg�ye .�

Ikke alle papeg�yeeiere f�r lov til � ta p�, klappe p� eller p� annen m�te ber�re fuglen. En del individer er s� “uh�ndterbare” og redde for mennesker at de ikke en gang vil sitte p� h�nden eller skulderen. Det kan da oppst� problemer hvis man vil klippe kl�rne, unders�ke fuglen, gi medisiner eller lignende.�

Det er bra � venne tamme og trygge fugler til � bli h�ndtert i et h�ndkle . En eventuell unders�kelse hos veterin�r eller andre tiltak som m� gj�res i hjemmet bli da mye lettere � gjennomf�re for b�de fugl og eier. Det er ogs� en fordel hvis fuglen er vant med at man tar den p� f�tter , t�r og kl�r samt at man drar ut vingene fra kroppen.�

Fugler som normalt sett ikke h�ndteres, fanges best i et h�ndkle . Det enkleste er hvis man slukker lyset i rommet slik at man kan snike seg p� fuglen bakfra og legge hele h�ndkledet over hele fuglen. Man tar deretter et grep rundt nakken og halsen. H�ndduken pakkes forsiktig rundt kroppen for � holde vingene p� plass. Man skal ikke holde eller dra hardt i brystkassen, da kan fuglen kveles . � kvele en papeg�ye ved � holde den rundt halsen er nesten umulig.�

En frisk fugl steller fj�rdrakten sin utmerket selv. Den beh�ver imidlertid hjelp med tette vanndusjer med en spruteflaske, eller ved � bli med eieren i dusjen eller helt enkelt med � sette p� vannet i springen. En del fugler bader av seg selv hvis man setter fram en sk�l med grunt vann . En papeg�ye skal dusje flere ganger i uka, helst hver dag. Man skal ikke bruke sjampo eller s�pe, det tar bort det naturlige fettet fra fj�rdrakten.�

Etter dusjen/badet skal fuglen f� sitte og pusse fj�rene sine i fred og ro, og uten at det trekker p� den. � pusse seg etter en god dusj er en sunn og bra sysselsetting b�de fysisk og psykisk .

De papeg�yene som har god kontakt med eieren sin og som ikke har en partner tar gjerne imot hjelp til � pusse fj�rene p� hodet siden den selv ikke n�r dit. N�r nye fj�r vokser ut har de et suger�rslignende hylse som man forsiktig kan ta bort.�

Hvis man er flink til � ta inn tykke og ferske greiner i buret, eller hvis fuglen sitter p� de rue sementpinnene som man kan kj�pe i dyrebutikker, kan det hende at papeg�yen sliter kl�rne sine selv. Det er imidlertid vanlig at man trenger � klippe kl�rne en gang i blant. Vil man gj�re dette selv, f� hjelp av en veterin�r eller i en dyrebutikk er helt opp til eieren.�

Klipper man kl�rne selv er det viktig � pr�ve � unng� � klippe i pulpaen. Delvis for at det gj�r vondt for fuglen, men ogs� for at det er en potensiell inngang for bakterier . Selv om bl�dningen fra en �mislykket� klipping kan virke stor, er det ytterst sjeldent at en fugl bl�r ihjel av den grunn. Hos fugler med lyse kl�r er det ganske lett � se pulpaen og klippe en bit framfor den, men hos fugler med m�rke kl�r f�r man beregne hvor mye man skal klippe.�

Skulle ulykken v�re ute kan man trykke potetmel mot kloen med en q-tips eller bruke blodstoppende middel som man kan kj�pe p� zoo -butikker. Ved meget kraftige bl�dninger er det lurt � kontakte veterin�r .�

Nebbet til en papeg�ye skal ikke vokse seg lang, bli skjev eller trenge klipping. Hvis det skulle bli tilfellet b�r man la en veterin�r unders�ke fuglen f�r man sliper eller klipper nebbet i hjemmet.�

Kommentarer

Nøkkelord

UVB

Adferdsproblem

Svakhet

Pasta

Stråler

Avispapir

Squash

Stort bur

Dusj

Frisk

Grå Jako

Metall

Langt nebb

Karse

Avokado

Forgiftning papegøye

Trykksår fotsåler papegøye

Kalkmangel og verpenød papegøye

Polyomavirus papegøye

A-vitaminmangel papegøye

Vår spørsmålsboks er en kostnadsfri tjeneste der våre veterinærer svarer på dine spørsmål om husdyr.

Nyhetsbrevet sendes ut annenhver uke og passer på at du alltid er oppdatert på hva som skjer på siden. Meld deg på her

Hund

Katt

Kanin

Gnagare

Krypdyr

Ilder

Om NettDyrlegen.com

Våre veterinærer

Våre eksperter

Nyhetsbrev

Annonsere

Kontakt oss

Materialet på dette nettstedet er kun gitt for informasjonsformål og er ikke en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnosering og behandling. NettDyrlegen.com har ikke svar på alle problemer. Svar på enkelte spørsmål gjelder ikke for alle husdyr. Hvis du merker noen symptomer eller tror husdyret ditt er syk, bør du alltid kontakte en lisensiert veterinær.